COP30
FN’s Klimaforhandlinger
– En kort guide til hva som skjer når
verdens ledere samles for å
forhandle politikk
Klimaforhandlingene er en måte verden går sammen på for å prøve å begrense skadene av klimakrisa, og redusere framtidige utslipp. Medlemslandene i FN, eller «partene», møtes til årlige partskonferanser og mellommøter for å forhandle om videre forpliktelser og klimaavtaler.
Klimakrisa er grunnleggende urettferdig. De katastrofale konsekvensene som følger av klimaendringene er her allerede, og rammer hardest de som har minst ansvar for å skape dem. Klimahandling er derfor et fundamentalt spørsmål om solidaritet og rettferdighet. Land og store internasjonale selskap i det globale nord har bidratt mest til å skape klimakrisa, og må derfor ta det største ansvaret for utslippskutt og klimafinansering.
I 2015 samlet verdens ledere seg i Paris, hvor de ble enige om en ny klimaavtale: Parisavtalen. Dette er en avtale som har hatt en betydelig påvirkning på verdens klimatiltak – men hvordan ble den laget og hva skjer fremover?
Spire har satt sammen denne guiden for å gi en oversikt over klimaforhandlingene! Her finner du forklaringer på forkortelser, prosedyrer og begreper.
Viktige temaer på COP30
I 2025 er det ti år siden Parisavtalen ble vedtatt. Der ble verdens land enige om at at alle land skal jobbe for å begrense global oppvarming til 1,5 grader. Vi er dessverre på vei til å dramatisk overskride dette målet, og UNEPs Emission gap report (2025) viser at med kun planlagt politikk er vi på vei mot 2,8 graders oppvarming. Det vil være katastrofalt for mennesker og natur over hele kloden, men særlig for lokalsamfunn og land i det globale sør.
Innen COP30 skal land levere nye nasjonale klimamål (NDCer) for 2035. På årets forhandlinger blir det avgjørende at land går sammen og legger en plan for hvordan vi kan tette ambisjonsgapet mellom de leverte NDCene og målene i Parisavtalen, for å begrense farlige klimaendringer.
Andre særlig viktig tema i år er arbeidsprogrammet for rettferdig omstilling, et veikart for klimafinansiering etter vedtaket på COP29 og nye indikatorer for klimatilpasningsmålet.
Hvordan foregår forhandlingene?
Partene møtes til årlige partskonferanser (COP) og flere mellommøter gjennom året, for å vurdere fremgangen i det internasjonale klimasamarbeidet, samt forhandle om videre forpliktelser og nye klimaavtaler.
Les merKlimakonvensjonen
Det kan også være nyttig å få et overblikk over viktige hendelser og ofte brukte forkortelser i klimaforhandlingene:
Parisavtalen:
Nasjonalt bestemte bidrag
Det at Parisavtalen ble vedtatt ble sett på som en stor seier i seg selv. Det er den første globale klimaavtalen som er rettslig bindende for nesten alle verdens land. Men i ettertid har flere artikler i avtalen vært svært omdiskuterte.
Les mer
Spire-leder Thea Birgitte Erfjord og Sosen Nazim Jamil fra Spires klimautvalg deltar på COP30 i Brasil
Hvordan jobber Spire på forhandlingene
Spire sender årlig delegater til klimaforhandlingene og følger prosessene tett . Klikk på temaene nedenfor for å lese mer om hvilke temaer vi følger, og hvorfor dette arbeidet er viktig for Spire.
Samarbeid med internasjonalt sivilsamfunn
En viktig del av Spires deltakelse på klimaforhandlingene, er samarbeidet med det internasjonale sivilsamfunnet. Gjennom Spires medlemskap i ForUM er vi en del av det internasjonale nettverket Climate Action Network (CAN). Nettverket består av over 1900 organisasjoner fra over 130 land, og fungerer som koordinator for sivilsamfunnet på FNs klimaforhandlinger. CAN har ulike arbeidsgrupper på de ulike forhandlingstemaene, og her deltar Spires delegater aktivt for å koordinere innspill og samkjøre offentlige uttalelser.
Tap og skade
Spire er opptatt av å løfte klimarettferdighet i de internasjonale forhandlingene, og i rettferdighetsspørsmålet står tap og skade helt sentralt. Mekanismen for tap og skade omhandler hvem som har det historiske ansvaret for menneskeskapte klimaendringer og hvordan de skal bidra overfor dem som får de største byrdene i dag. De rike landene har skapt klimakrisen, men de mest alvorlige konsekvensene rammer klimasårbare land i det globale Sør.
Den globale gjennomgangen (GST)
Den globale gjennomgangen, GST, er selve ambisjonsmekanismen til Parisavtalen. Resultatet og enighetene som kommer frem i GST-en skal informere lands nasjonale mål (NDCer), for å sikre økte ambisjoner. I Parisavtalen er man enige om at NDC-ene skal reflektere lands høyest mulige ambisjoner, hvor land i globale nord skal gå foran.
Engasjement funker:
Det er viktig at vi i sivilsamfunnet stiller høye krav til forhandlingene. Selv om sivilsamfunnet ikke har forhandlingsmakt har vi mulighet til å legge press på våre egne styresmakter, komme med forslag og være tilstede på forhandlingene. Personlig engasjement forblir den største drivkraften for samfunnsendring, enten du er president eller student. En langvarig klimaløsning vil kun komme på plass ved hjelp av press både oven- og nedenfra.
De siste årene har miljøbevegelsen vokst seg større og sterkere. Fagforeninger, bondeorganisasjoner og religiøse samfunn er nå sterkt engasjert i klimasaken. De fleste klimatiltakene i dag gjøres av byer og lokalsamfunn, individer og selskaper. Det dukker stadig opp nye krav om utfasing av skitten energi, investering i fornybar energi, de-investeringer fra selskap som produserer energi basert på fossilt brennstoff, rettferdig omstilling av arbeidsmarkedet og solidaritet med sårbare lokalsamfunn som opplever klimaendringene.
1. Norge må ha en helhetlig tilnærming til klimakrisa med rettferdig byrdefordeling av klimatiltak og konsekvensene av tiltak
2. Minst 80% nasjonale utslippskutt innen 2035 sammenlignet med 1990-nivået
3. Norge må bidra med minst 67 milliarder til klimafinansiering hvert år. Disse midlene må være gavebaserte og komme i tillegg til den tradisjonelle bistandsprosenten.
5. Norge må sørge for at lokal forankring, likestilling og styrking av ungdom, urfolks og kvinners stilling er ledende prinsipper i alle tiltak for klimatilpasning.
6. Norge må avslutte all ny oljeleting og lage en omstillingsplan for fossilindustrien.
Vil du kjempe for en bærekraftig
og rettferdig verden?
Mariboes gate 8, 0183 Oslo
Org.nr: 912 159 167
post@spireorg.no
Kontonr: 1506.48.89408