Viktige temaer på klimaforhandlingene 

Utslippskutt

For at vi skal klare å holde oss under 1,5 graders oppvarming, er det helt avgjørende at rike land i det globale nord handler i tråd med sitt historiske ansvar og  gjennomfører reelle utslippskutt. De må også arbeide for en global utfasningsplan, som er avgjørende for å nå 1,5-gradersmålet. 

Før klimatoppmøte  land har meldt inn nasjonale klimamål inn til FN (NDC-er) Samtidig som verden styrer mot klimakollaps, planlegger de fleste oljeproduserende land produksjon av mer enn dobbelt så mye fossilt brensel i 2030 enn det som er forenlig med 1,5-gradersmålet, ifølge Production Gap Report (2025). 

Det holdes også egne møter som handler om hvordan man felles skal redusere klimagassutslippene, gjennom et arbeidsprogram for utslippskutt (Mitigation Work Programme). Dette arbeidsprogrammet må føre til at utslippsgapet blir lukket, og må inkludere relevante aspekter fra den første globale gjennomgangen (GST1). 

Rettferdig omstilling

I 2023 ble “Just transition work program” (JTWP) etablert, som et viktig skritt for å ta med sosial rettferdighet inn i klimahandling. Rettferdig omstilling er en forutsetning for å lykkes med klimamålene, og innebærer både å ta ansvar for egen omstilling og å støtte andre lands innsats. Dessverre ble det ikke enighet om arbeidsprogrammet for rettferdig omstilling på COP29, og forhandlingene ble utsatt til COP30. 

Rettferdig omstilling er en forutsetning for å lykkes med klimamålene. COP30 gir en mulighet for Norge å vise lederskap og solidaritet ved å ta ansvar for egen omstilling og støtte andre land. Under årets forhandlinger må det sikres at klimatiltak ivaretar klima, folk og land. Dette må baseres på felles men differansiert ansvar (CBDR) og en rettferdig ansvarsfordeling.  

Klimafinansiering

Klimafinansiering er helt avgjørende for å få til nødvendig omstilling, klimatilpassing og å gjøre samfunn motstandsdyktige i møte klimaendringene. Klimafinansiering har lenge vært et viktig tema på klimaforhandlingene. På COP29 vedtok partene Baku to Belem Roadmap. Målet er å mobilisere minst 300 milliarder USD per år, totalt 1,3 trillioner, innen 2035 til land i det globale sør innen 2035. I tillegg ligger det allerede som et mål i Parisavtalens artikkel 2.1c om at verdens pengestrømmer skal innrettes til klimarobust lavutslippsutvikling. På COP30 må disse ambisjonene resultere i konkrete, forutsigbare og tilgjengelige finansieringsstrømmer for sårbare land.

Klimafinansiering er midler som skal gå til utslippskutt, tilpasningstiltak og tap og skade.

Klimatilpasning

Noen klimaendringer er uunngåelige. Havnivået stiger, naturkatastrofer blir hyppigere og den globale gjennomsnittstemperaturen øker. Hvordan vi møter disse utfordringene kommer an på hvor godt vi klarer å tilpasse oss, både som individer og som samfunn. Klimatilpasninger kan innebære å bygge infrastruktur som tåler sterkere stormer og høyere temperaturer, etablere systemer som kan forhindre flom i kystnære byer og ras i fjellandsbyer og tilgjengeliggjøre værvarslingssystemer verden over. 

Klimatilpasning går hånd i hånd med klimarettferdighet. De landene som er mest utsatt for klimaendringer er ofte de med dårligst forutsetninger for å tilpasse seg. Dette betyr at de som historisk har bidratt mest til klimakrisa, og har størst økonomisk kapasitet, må legge inn størst innsats. Land i det globale nord er langt unna å betale for sin rettferdige andel.

Tap og skade

De siste årene har vi vært vitne til dramatiske flommer i Kenya, Afghanistan, Pakistan, Iran, Nepal og Rio Grande do Sul og ekstreme hetebølger både i Europa, Asia og USA.  Tap og skader er konsekvenser av klimaendringer det ikke er mulig å tilpasse seg. Eksempler er skader fra ekstremvær, som tørke eller flom, eller mer saktegående endringer, som havstigning og temperaturøkning.

På COP27 ble det bestemt at det skulle etableres et eget fond til tap og skade (FRLD), hvor penger skulle gå til lokalsamfunns mulighet til å gjenoppbygge og tilpasse seg. Men få av forpliktelsene om finansiering har blitt møtt og kommet ut til lokalsamfunn. Etter mye press fra land i det globale sør og det globale sivilsamfunnet, har UNFCCC nå en bred struktur for å sikre handling gjennom både tap- og skadefondet, men også det som kalles Santiago-nettverket (SNLD) og Warsaw International Mechanism (WIM). Tap og skade fortsetter å være et sentralt tema på forhandlingene. Nå er man nødt til å sikre at de ulike mekanismene svarer på de økte behovene til land og lokalsamfunn i det globale sør.

Jordbruk og matsikkerhet

Klimaendringene gjør jordbruket enda mer sårbart. Ved flom og tørke kan hele avlinger gå tapt, noe som særlig rammer mennesker som har dette som sitt livsgrunnlag. Om lag en tredel av verdens klimagassutslipp kommer fra matproduksjon. Dette kommer blant annet fra metanutslipp fra husdyrhold, produksjon av gjødsel, bruk av drivstoff og utslipp i forbindelse med utvidelser av jordbruksarealer. 

Derfor må vi både jobbe for å kutte utslipp i landbruket, og samtidig tilpasse jordbruket til klimaendringene. COP30 må ta for seg folks rett til land, mat og matsikkerhet for både bønder og andre i rurale områder (UNDROP) samt urfolk (UNDRIP)