Grønnvasking er uttrykk og utsagn som brukes for å fremme feilaktige miljøfordeler ved et produkt eller en bedrift. Dette er bevisste forsøk på å gi et bedre inntrykk av virksomheter og produkter, og er et fenomen som har oppstått i lys av økt klimabevissthet. Her bidrar uttrykk til å feilaktig fremstille noe som bedre enn det faktisk er, ved å ikke kunne forklare eller dokumentere hva man har gjort eller skal gjøre når det kommer til dets påvirkning av klima, natur, dyr og mennesker.

Begrepet kan også omfatte uriktig bruk av bærekraftsmålene, der man viser til alle, eller noen bestemte bærekraftsmål og hvordan et produkt eller selskap bidrar positivt på dette området, men i realiteten kan bidra til å forsterke ulikhet og ekskludering av marginaliserte grupper eller forverre sosiale forhold. For Spire er det avgjørende å alltid se sosial og miljømessig bærekraft i sammenheng, derfor er dette problematisk og bidrar til å undergrave disse sammenhengene i dagens samfunn. Bruk av begrepet bærekraftig utvikling, kan også bidra til grønnvasking av ulike utviklings- og klimatiltak som opprettholder dagens urettferdige økonomiske system. 

Det er en utfordring at selskaper markedsfører produkter som miljøvennlige eller rettferdige for å dekke over de utfordringene som er knyttet til salg og bruk av deres produkter og tjenester.  Det gjelder eksempelvis bruk av ord som grønn, eco-, bærekraftig, rettferdig og sirkulær økonomi uten at betydningen forklares eller begrunnes. Konkret gjelder dette eksempelvis selskaper og bedrifter, som Equinor og Yara, som setter klimamål til langt i fremtiden, uten å ha en troverdig plan for hvordan det skal nås. Slik grønnvasking muliggjør at bedrifter og selskaper fortsetter med store klimagassutslipp og naturødeleggelse, men dekker det til med tomme lovnader om endring. 

Grønnvasking er med på å dekke over strukturelle svakheter ved å enkelte ganger legge ansvaret over på forbrukeren, for eksempel når flyselskaper muliggjør at en kan kjøpe kompensasjon for flyturen. Når dette ansvaret blir lagt over på forbrukeren hindrer det reell handling og opprettholder det nyliberalistiske systemet og dets implikasjoner. Det hindrer tiltak som endrer systemet og dermed også handling innenfor planetens tålegrense. Løsningen er ikke å dekke over miljøskadelig produksjon og tjenester, men å endre de strukturelle forholdene som gjør dette lønnsomt.