Mesteparten av maten vår kommer fra jorda gjennom et komplekst samspill mellom planter og deres fotosyntese, og jordas mikroorganismer. I tillegg til å utgjøre grunnlaget for mye av matproduksjonen vår, spiller jorda en viktig rolle for økosystemet ved å filtrere kjemiske stoffer, rense og lagre vann og binde karbon. Jorda er også hjem for en stor del av verdens biologiske mangfold, og utgjør grunnlag for infrastruktur.

I dag trues dyrkbar jord verden over av nedbygging, erosjon, forurensing, forsalting, flom, jordras, redusert humusinnhold, pakking og tap av biologisk mangfold. Hvert minutt forsvinner 30 fotballbaner med fruktbar matjord fra jordens overflate. Når vi vet at naturen bruker 1000 år på å danne en cm med matjord, er dette en utvikling som må snus.

Kun 3% av Norges arealer er egnet for dyrking av mat, derfor er det viktig for Norge å verne om disse arealene i et matsikkerhetsperspektiv. Det vil være usolidarisk å bygge ned norsk matjord og gjøre oss mer avhengig av import av mat og fôrråvarer fra arealer i andre land. Dette er arealer som heller bør brukes til produksjon av mat til egen befolkning i disse landene. I en usikker framtid er det desto viktigere at Norge bidrar til det globale matfatet gjennom å ta vare på de jordressursene vi faktisk har.

Den norske jordloven sier at de norske arealressursene skal brukes på den måten som er mest gunstig for samfunnet og med hensyn til framtidige generasjoners behov. Spire krever at norsk jordforvaltning skjer i tråd med denne loven, i et langsiktig perspektiv og med hensyn både til befolkning og miljø i Norge såvel som i andre land.

Men det er ikke nok å forhindre nedbygging av jord, vi må også forbedre måten vi forvalter jorda på. En fruktbar jord er viktig for matproduksjon, klimastabilitet og flomsikring. Den står for mange av jordens økosystemer og er hjem til milliarder av mikroorganismer. Dagens jordbrukspraksis med monokulturer, sprøytemidler, tunge landbruksmaskiner og kunstgjødsel utgjør en trussel for jordens fruktbarhet. Slike praksiser fører til erosjon, jordpakking og tap av fruktbarhet. Vi må forhindre videre utarming av jorden vår gjennom å føre tilbake mer organisk materiale, ta vare på mikroorganismene som lever i jorda og forhindre jordpakking og erosjon.

Dette kan vi oppnå ved bruk av regenerative prinsipper, som å aldri la jordene ligge brakke, ha vekstskifte mellom ettårige vekster og engvegetasjon, eller bruke underkulturer og fangvekster. Planter mater jordlivet via røttene, og det er derfor viktig å sørge for et mangfold av vekster. Ved bruk av mye ettårige vekster vil mengden “mat” fra røttene være ensformig og lite. Innfører man derimot bruk av underkulturer eller fangstvekster vil dette styrke diversiteten og gi jorda nyttig næring.

Jord med mye karbon er også jord med mye liv. Utenom egenverdien til det biologiske mangfoldet i jorda, er jordlivet viktig for jordas fruktbarhet og derav avlingene. FAO anslår at man gjennom bærekraftig jordbruksforvaltning kan få større avlinger, og at det gjennom å økt jordkvalitet er mulig å økte avlinger med opp til 58 %. Dette vil være svært viktig for å kunne brødfø en voksende befolkning.

Et høyt innhold av karbon i jorda er også viktig for klimatilpasning. Jordas evne til å holde på vann øker med andelen organisk materiale. Å få mer karbon ut av atmosfæren og ned i jorda vil derfor være viktig både for flomsikring og for å sikre at jorda holder bedre på vann i tørkeperioder. Under klimatoppmøtet i Paris i 2015 lanserte Frankrike initiativet 4per1000, som nettopp handler om å øke karboninnholdet i jorda. Initiativet er uforpliktende, men sender et signal om at man som nasjon har et mål om å øke karboninnholdet i jorda med 4 promille hvert år.