Denne resolusjonen tar for seg de strukturelle årsakene til at Norge årlig importerer 700 000 tonn soya fra Brasil for å fôre husdyr og oppdrettsfisk. Soyaavhengigheten i landbruket og oppdrettsnæringen er et symptom på effektivisering og industrialisering som har preget utviklingen i matproduksjon i flere tiår og krever veldig mye protein. Spire vil fremme bærekraftige alternativer til soya og vise at det går an å produsere norsk mat på andre premisser.

Norsk soyaavhengighet bidrar til miljø og sosiale katastrofer, blant annet: 

• Viktige økosystemer som regnskog og savanne ødelegges gjennom økt etterspørsel etter soya i produserende land (som for eksempel Brasil). Soyaindustrien er avhengig av å rydde stadig nye områder for å gi plass til nye plantasjer og plantearter står i fare for å forsvinne.
• Landran: norske matproduksjonen beslaglegger store landområder i Brasil, og ha drevet millioner av mennesker siden 1970-tallet. Jorda i Brasil er skjevt fordelt og landran svekker småbønders matsikkerhet, fattigdommen og kulturelle tradisjoner. Det er helt usolidarisk å basere norsk matproduksjon på en slik industri.
• Avhengigheten av utenlandsprodusert soya truer matsikkerheten vår og gjør oss sårbare overfor store kriser. Det forfalsker prisene her i Norge, truer norske produserer og bidrar til at norske kulturlandskapet gror igjen. 

Soya er ikke den eneste mulige proteinkilden som kan brukes i landbruks og fiskopprettningsnæringen. Vi må utvikle erstatninger i form av andre norskprodusert proteinrike fôr (som for eksempel alger, tang, raps, korn, belgfrukter, etc.).  Det må være økonomisk lønnsomt å produsere og bruke norskprodusert fôr, også for bøndene å la husdyrene beite ute istedenfor å leve innendørs og spise mye kraftfôr. Høy produktivitet og billig mat basert på importert fôr står i størst fokus, mens beitetilskudd skal hjelpe å forbedre dyrevelferden, selvforsyning og å bevare norske kulturlandskapet. En klar omlegging av landbruks- og havbrukspolitikken trenger økte bevilgninger til forskning, en sterk bevissthet rundt prissetting på mat, og at bonden og fiskeren får en rettferdig del av overskuddet.