Spire er glad for at Bistandsbudsjettet har en økning på 3.8 milliarder. Dette er en riktig prioritering. Likevel er det svært skuffende at denne økningen skjuler andre nødvendige poster som i realiteten er å finansiere globale fellesgoder – slik som klimatiltak. En kartlegging foretatt av Norad viser at Norge er helt på topp internasjonalt til å bruke bistand til å finansiere globale fellesgoder. Spire frykter denne trenden vil bli enda mer forsterket med dette Statsbudsjett slik det foreligger i dag. 

Klimatilpasning
Regjeringen foreslår 8,2 milliarder kroner til klimatiltak gjennom bistandsbudsjettet, inkludert klima og skogsatsingen. Dette er en økning på 1,9 milliarder kroner fra 2021. Spire ønsker gjerne å vektlegge at klimatilpasning er en svært viktig prioritering, men dette er også et tydelig eksempel på en global fellesgode. Klimatilpasning er nødvendig for at Norge skal ta konsekvensene for våre egne utslipp, og det kan dermed ikke gå på bekostning av andre bistandsprosjekt. Klimatilpasningen må dermed finansieres med nye midler, ikke som en del av bistandsbudsjettet slik det gjør i dag. 

Det er heller ikke en stor nok økning. Norge har et historisk stort ansvar for klimakrisa, der vår petroleumsindustri har stor negativ effekt for verdens fattigste. I rapporten «Norway’s Fair Share of Meeting the Paris Agreement» understrekes det at Norge må gi minst 65 milliarder kroner årlig i klimafinansiering for å kunne kalle sitt bidrag rettferdig.

Spire anmoder:

• Koomiteen ber om at minst 65 milliarder går til klimatilpasning hvert år. Hovedkanalene bør være sivilt samfunn og ikke multilaterale organisasjoner/fond.
• Komiteen ber om at det umiddelbart flyttes 10 millioner fra støtten til multilaterale organisasjoner til kanalisering av midler for klimatilpasning gjennom sivilsamfunnet.

Matsikkerhet
Mange av de som sulter verden over er selv matprodusenter, og særlig unge og kvinner. Større fokus på matsikkerhet er en forutsetning for å oppnå en bærekraftig og rettferdig verden. Dette har også pandemien forsterket, som regjeringen også legger vekt på i Statsbudsjettet. Spire er derfor glad for at Regjeringen skriver at de ønske å styrke bevigningen til matsikkerhet. Likevel må det styrkes ytterligere, og det må sikres tydeligere tiltak. 

Spire anmoder:

• Komiteen ber om at minst 15 % av bistandsmidlene øremerkes til klimatilpasset, småskala landbruk.
• Komiteen ber om at handlingsplanen “mat, mennesker og miljø” får tildelt økte økonomiske midler slik at denne kan følges opp og implementeres
• Komiteen ber om at det prioriteres å arbeide for lik rett til å eie jord, delta i kooperativer og bondeorganisasjoner, dette uavhengig av alder, kjønn, legning, etnisitet eller religion
• Komiteen ber om at initiativet for å sikre småbønders rett til å eie egne såfrø, samt lokalprodusert skolemat, som ble initiert i forbindelse med FNs mattoppmøte, følges opp. 

Ungdom, urfolk, kvinner og sivilsamfunn
Spire er også glade for at Solberg regjeringen foreslår å øke post 70 til det sivile samfunnet med rundt 150 millioner kroner. Sivilsamfunnsorganisasjoner spiller en særlig viktig rolle i grasrot involvering og lokalkunnskap, og må derfor sikres en viktig rolle som eksperter og i beslutningsprosesser. Dette er særlig viktig for å inkludere de som rammes aller hardest av klimaendringer, landran, konflikt, sult og fattigdom. 

Spire anmoder: 

• Komiteen ber om at alle utviklingsprosjekter implementerer internasjonale retningslinjer for ikke-homogene gruppers representasjon.
• Komiteen ber om at alle utviklingsprosjekter sikrer urfolk og andre marginaliserte gruppers rettigheter til land, naturressurser og menneskerettigheter.
• Komiteen ber om at Norge må, i samarbeid med lokale sivilsamfunn, arbeide for å skape bærekraftige arbeidsplasser som sikrer unge sosial og økonomisk uavhengighet og trygghet.

Helhetlig tilleggsforslag til Utenrikskomitèen:
Merknad: Komiteen mener at rapporteringen på oppfølging av FNs bærekraftsmål ikke er tilfredsstillende. Særlig er de internasjonale konsekvensene av norsk politikk svært mangelfull. Råd fra sivilsamfunn, akademia og Norad må følges i den grad at regjeringen legger fram en mer dyptgående rapport som tar for seg reelle norske samstemthetsdilemmaer ved budsjettforslaget for 2023. For å sikre at internasjonale spørsmål inkluderes, må koordineringsansvaret for oppfylling av bærekraftsmålene flyttes fra KMD til SMK. 

På vegne av Spire, 

Julie Rødje, Leder i Spire
​Elise Åsnes, Nestleder i Spire