For å øke sjølforsyningsgraden og sikre matsuverenitet på en bærekraftig og rettferdig måte, må vi satse på småbonden og småskalafiskeren.

Mange av de fattigste i verden er småskala fiskere og bønder. De industrielle landbruks- og fiskerisektorene med sine stadig økende fokus på volumproduksjon,  gjør det vanskelig å være en liten aktør i dagens situasjon. Men for å sikre matsuverenitet og motkjempe sult, er vi nødt til å støtte og ivareta småbønder og småskala fiskere verden rundt. Disse aktørene gir til sammen mat til hundrevis av millioner av mennesker, sikrer arbeidsmuligheter, og fører i tillegg til levende jordbruks- og kystsamfunn, men de møter stadig press under dagens vilkår.

Småbønder og småskala fiskere trues av klima- og miljøendringer, og er også ofte de som straffes av tiltak som skal sikre bærekraftig ressursbruk. De trues også av urettferdige handelsavtaler og vilkår, samt økt maktkonsentrasjon hos allerede mektige aktører i matsystemet. De store får fordeler, mens de små mister flere og flere rettigheter og ressurser, og hindres derfor fra å produsere mat for seg selv og andre. 

En bieffekt av volumproduksjon i jordbruket er produksjonsmetodene, som baserer seg på monokultur, sprøytemidler og mengder av kunstgjødsel. Denne måten å produsere på er kjent for å være ressurskrevende, vann- og luftforurensende, ødeleggende for biologisk mangfold, og for å bryte ned næringen i jorda. På samme måte bidrar volumfokuset i fiskerinæringen blant annet til overfiske, forurensning fra store fiskefartøy og tap av biologisk mangfold.. 
 
Ved å støtte småskala bønder, sørger vi for at dyrkbar jord holdes i hevd. Småbruk er effektive og produktive på små arealer, samt at de ofte ivaretar biologisk mangfold og økosystemer bedre, gjennom å ha mer varierte arter og dyreliv enn større bruk. Småskala fiske bidrar på samme måte til mer skånsom ressursutnyttelse i havet, og tar i større grad vare på biologisk mangfold og økosystemer.

Derfor, ved å støtte småskala bønder og fiskere, støtter vi mer naturrettede produksjonsmetoder som tenker langt frem i tid, som fører til levende lokalsamfunn og som tilrettelegger for retten til kulturutøvelse. Viktigst av alt støtter man folks rett til å produsere mat, samt økt tilgang på mat for flere.