24. oktober 2023 var Spire på muntlig høring i energi- og miljøkomiteen på Stortinget. Her kan du lese innspillet: 

Spires innspill til energi- og miljøkomiteen

Spire takker for anledningen til å komme med innspill til statsbudsjettet for 2024, herunder Energi- og miljøkomiteens tildelte kapitler. Spires innspill gjelder Olje- og energidepartementet (OED) og Klima- og miljødepartementet (KLD) sine proposisjoner.

Karbonfangst og lagring
I kapittel 1850 post 72 i OED sin proposisjon foreslår regjeringen å bevilge 2 600 millioner kroner til Langskip. Industriell CCS er høyst kostnadskrevende og det er stor usikkerhet knyttet til effektiviteten til teknologien og mengden karbon man vil være i stand til å lagre. Det er svært bekymringsverdig hvordan regjeringen systematisk undergraver usikkerhetsmomentene rundt teknologien, samtidig som CCS også brukes som et argument for fortsatt oljeutvinning.  

Det er flere mekanismer i naturen som allerede driver karbonfangst og lagring. Disse er tilgjengelige, sikre og på naturens premisser. Finansieringen av industriell kontra naturlig CCS er helt disproporsjonal. Derfor mener vi det er viktig å prioritere styrking og forbedring av naturlig karbonfangst og lagring, for eksempel i skog, myr og jord.

Spire foreslår følgende merknader: 

• Stortinget ber regjeringen om at CCS ikke skal gå på bekostning av andre klimatiltak som vi vet fungerer. Norge må kutte reelle utslipp i dag, og det er en for stor optimisme og avhengighet knyttet til industriell CCS. 
• Stortinget ber regjeringen om at det ikke gis nye letetillatelser, og at det utvikles en handlingsplan for utfasing av olje- og gassindustrien over de neste 10 årene. 

Mineralvirksomhet på havbunnen
I kapittel 1810 post 21 i OEDs proposisjon foreslår regjeringen å bruke 42 millioner kroner til studier, analyser og geologisk kartlegging av kontinentalsokkelen, blant annet til petroleumsressurser og mineraler på havbunnen. 

Naturmangfold er under kraftig press, og utnyttelsen av naturen er allerede langt over naturens tålegrense. Likevel foreslår regjeringen å ødelegge havbunnen og dens økosystemer. Konsekvensutredningen viser at det ikke foreligger nok kunnskap om verken miljø- eller teknologi til å vurdere konsekvensene av dette. Dette inkluderer også konsekvenser av leting. 

Spire foreslår følgende merknader: 

• Stortinget ber regjeringen om å kutte bevilgningene til studier, analyser og geologisk kartlegging tilknyttet mineraler på havbunnen i post 21 kapittel 1810. 
• Stortinget ber regjeringen om et forbud mot gruvedrift på havbunnen.

Kvoter
I kapittel 1481 post 22 i KLD sin proposisjon foreslår regjeringen å øke posten til internasjonalt samarbeid over kvoter med hele 35 millioner kroner; fra allerede høye 85 millioner til 120 millioner. Spire er svært bekymret over denne økningen. 

For å løse klimakrisen, må vi anerkjenne at klimatiltak også kan medføre byrder for noen. Kjøp av klimakvoter er et prakteksempel på dette: Når Norge legger opp til et klimabudsjett som baserer seg på begrensede utslippskutt i Norge, må de finne andre veier mot klimamålet. Som et rikt land, er det derfor enklere for Norge å heller kjøpe klimakvoter. Men det er alt annet enn solidarisk klimapolitikk. 

Spire foreslår følgende merknad: 

• Stortinget ber regjeringen redusere post 22 i kapittel 1481 med 100 millioner kroner. Norsk klimapolitikk må basere seg på kutte utslipp i Norge, ikke være avhengig av å kjøpe klimakvoter fra andre land.  

Naturmangfold i kommunen
Under COP15 I desember 2022 skrev Norge under på FNs naturavtale, som skal sikre vern og restaurering av natur- og biomangfold. Det er helt sentralt at Norge følger opp med tiltak for å adressere den stadige og gradvise nedbyggingen av natur i Norge. 

I kapittel 1420 post 60 foreslår regjeringen å bevilge rett over 3 millioner kroner i en post som skal sikre at kommuner har planer for å ta vare på naturmangfoldet. I flere år på rad har denne posten stått på stedet hvil, og i år prisjusteres den med 200 tusen kroner. Dette er et minimalt beløp, som ikke gir norske kommuner reell mulighet til å adressere utfordringene knyttet til arealforvaltning på lokalt nivå. Skal kommunene ha en mulighet til å ta vare på naturen, må denne potten økes vesentlig. 

Spire foreslår følgende merknad: 

• Stortinget ber regjeringen om å øke post 60 i kap. 1420 hvor kommuner kan søke om å utarbeide kommunedelplaner for naturmangfold vesentlig.

Karbonlagring i norsk natur
I kapittel 1420 post 32 i forslag til statsbudsjett 2024 foreslår regjeringen å kutte i bevilgningene til frivillig skogvern med hele 100 millioner kroner. Dette er ikke i tråd med FNs naturavtale. 

Vern og opprettholdelse av skog er særdeles viktig for klima og natur i de kommende årene, både for å ta vare på det mangfoldet vi har av natur, og for å opprettholde naturlig fangst og lagring av CO2, som skog bidrar til. Det settes spørsmålstegn ved at regjeringen foreslår 2,6 milliarder kroner til videreutvikling av karbonfangst- og lagringsprosjekter, og samtidig kutter i midlene til skogvern. Ved å gi midler til skogvern, vil man ta vare på naturen og naturlige former for CO2-fangst og lagring blir opprettholdt. 

Spire foreslår følgende merknader: 

• Stortinget ber regjeringen om å reversere kutt i frivillig skogvern. 
• Stortinget ber regjeringen om tiltak for å styrke og forbedre naturlig karbonfangst og -lagring i skog, myr og jord.