
Sosiale og økologiske hensyn må være styrende for boligpolitikken og -byggingen både i Norge og internasjonalt. Dessverre har markedsorientert boligpolitikk og boligspekulasjon bidratt til sterk boligprisvekst verden over, som gjør det vanskeligere å få seg et sted å bo.
Dagens boligmarked forsterker de økonomiske skillelinjene mellom samfunnsgrupper og generasjoner. Ulikheten mellom de som eier og de som leier vokser, og leietakere har svake rettigheter. I dag ser vi også et økende problem med korttidsutleie til turister som fører til at lokalbefolkningen presses ut av byene samtidig som leieprisene presses opp.
Alle mennesker må sikres en bolig av anstendig kvalitet til en rimelig kostnad.
Byutvikling må dekke grunnleggende behov, sikre gode levekår og være bygget på økologiske hensyn. Utviklingen må skje på naturens og menneskers premisser. Dette innebærer at alle innbyggere sikres bolig, næringsrik mat, lett tilgang til natur, rent vann og gode sanitærforhold, helsetjenester, utdanning, kultur og kollektivtransport. Alle, uavhengig av økonomisk bakgrunn, skal kunne bo og oppholde seg i alle deler av byen.
Les mer
Rettferdig maktfordeling, både lokalt og globalt, er avgjørende for en bærekraftig fremtid. For at byene skal være inkluderende og mangfoldige, er det viktig at sivilsamfunn og befolkning involveres i planleggingen og utviklingen av sine lokalsamfunn. Medvirkning gir bedre planer, skaper eierskap til stedet, og bidrar til at de som faktisk skal bruke områdene i fremtiden er med på å forme dem. Ofte blir medvirkning en formalitet, heller enn å faktisk ha en ordentlig effekt i planlegging. Vi trenger reell medvirkning, spesielt for unge, lavinntektsgrupper, urfolk og minoriteter.
Les mer